Utdrag av bygdebok.

 

 

Historien om Elle gård som vi fikk utdelt står også på hjemmesidene til Frogn Historielag, her er  lenke http://www.frogn.historielag.org/id/1229111005/sidefiler/dokumenter/frogn_bygdebok.pdf

 

 

 

 

Hentet fra BYGDEBOK FOR FROGN

GÅRDSHISTORIEN

Av

Haakon Falck Myckland

 

Elle

Elle ligger 40—45 m. o. h. vestligst i den søndre del av Frogn med

vakker utsikt over Oslo-fjorden, som danner grensen i vest. Østgrensen

følger stort sett foten av Leiumsåsen mot Skiphelle, Leium og

Røis. I nordøst og nord grenser Elle mot Odalen og veien Drøbak—

Vestby og mot Løkkedal.

Lendet på innmarka er i hovedsaken temmelig flatt, jordsmonnet

sandblandet moldjord. Odalsbekken renner gjennom Elle i retning nordøst

— sør-vest. Denne bekken kan ha gitt opphavet til gårdens navn.

Oluf Rygh oppfatter dette som et opprinnelig elvenavn, som kanskje

kommer av gno. eldr, m., ild. Dette skulle da sikte til bekkevannets

kulde («sviende som ild»). Navnet har vært skrevet a Ældo (ca. 1400),

i Eldo (ca. 1400), Ille (1578), Elde (1593, 1616), Elide (1620-årene),

Elle (1723).

Gården hører trolig blant de eldste i bygda, ryddet i førkristen tid,

kanskje en gang i eldre jernalder. Den ble delt i 1812, da plassen Elle-

Engen ble fraskilt som bnr. 2 og kalt Elle nordre. Gårdens gamle

slekt flyttet dit. Bnr. 3 Saltboden og bnr. 6 Elle fabrikker utgjør fra

1935 det nåværende Torkildsstranda, et areal på ca. 90 dekar, hvorav

omlag halvparten er parsellert ut til hyttetomter, mens det øvrige er lagt

ut til strandområde og park. Av bnr. 1 har den nåværende eier, Arne

Høiland, skilt ut en 12 mål stor og 250 m. lang strandlinje i den sørligste

del av Elle og stilt området til fri rådighet for offentligheten. I

senere tid er utparsellert og bortbygslet mange hytte- og villatomter.

I juni 1965 var det tilsammen 221 bruksnumre.

Elle fabrikker ble anlagt ved sjøen i det nord-vestlige hjørnet av

gårdsområdet og på en del av grunnen til Saltbua, gnr. 74. Endel år

ble det drevet oljemølle her. Firmaet Didriehsen & Moy drev deretter

fabrikken til 1926, da eiendommen ble kjøpt av ingeniør Sigvard Elstad,

som mente å kunne fremstille sølv ad syntetisk vei. Fra 1935 eies den

av A/S Torkildsstranda, mens bygningene leies bort til keramikkfabrikken

Elle keramikk a/s.

Elle hadde fiskerett i fjorden. På 1600-tallet hørte det også til

gården en flomsag i Solbergelva. — Leiren til det gamle teglverket på

Skiphelle ble for en stor del tatt på Elles grunn, og tidligere ble det

også utskipet endel sand herfra. — Under siste krig bygde tyskerne i

gårdsområdets sørvestre hjørne et hus med en stor lyskaster som skulle

dekke en sektor av Oslofjorden.

På sørsiden av hovedbygningen på Søndre Elle står to ca. 250 år

gamle store lindetrær, og like ved disse finnes to gravhauger, den ene

ca. 5 x 10 m. i diameter, den andre noe mindre. På gården oppbevares

en gammel håndkvern av stein samt tre meldunker som alle er laget

ved uthuling av en trestamme.

Av husmannsplasser kjenner en Elle-enga og Skiphelle, hvorav den

søndre parten hørte under Elle i årene omkring 1800 og utover. Navnet

ble på den tid oftest skrevet Skipelle. Saltbuas søndre del, som det

visstnok ikke hørte jord til, lå også under Elle.

 

MATRIKKELGÅRDEN ELLE

Gnr. 1.

Elle var fullgård 7577 og sikkert også i gammelnorsk til. 1648 var

skylda 1 skp. 1 fj. salt. I 1655 forhøyet med 1 fj. s., men forhøyelsen

ble ikke tatt til følge, for 1661 oppgis skylda igjen til 5 fj. salt. 1656

kvegskatt av 1 hest, 16 kuer, 10 sauer, 7 geiter, 3 griser. 1661 tiende av

3^4 tn. blandkorn og 25 tn. havre, 1705 av 15 tn. havre, 1% tn. bl.korn.

1723: Matr. nr. 5. Skylda foreslås forhøyet med 1% lpt. Skog til gjerdefang.

Brend, sandig jord. 1802: Skylda satt til 1 skp. 5/6 lp. tunge.

God skog hvor man kan avvirke endel sagtømmer og noe smålast, som

årlig innbringer ca. 100 rd. Gårdens verdi «med Bygninger og alt»

anslås til 2500 rd. 1 husmannsplass. 1819: Middels jord, god beliggenhet.

1838: Nytt matr.nr. 1. Ny skyld 8 dir. 4 ort 1 skill. 1866: Søndre Elle:

220 mål aker og dyrket eng på vesentlig flatt terreng. Noen mindre

bakker langs bekken. Sand- og moldjord. Litt av utmarka egnet til

Matrikkelgården Elle 13

oppdyrking. Tilstrekkelig og alm. god skoghavn nær gården. Ca. 450

mål meget god skog. Middels lettbrukt, alm. godt dyrket. — Nordre

Elle:72 mål sand- og moldjord. Noe av utmarka skikket for oppdyrking.

Skoghavnen nær gården er bare tilstrekkelig for noe av sommeren og av

mindre god beskaffenhet. Ca. 75 mål meget god skog. Lettbrukt, alm.

godt dyrket.

 

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og kornavling

År Hester Kuer og ungdyr Sauer Utsæd i tn. Avling i tn.

1661 2 10 3 8 8i3/24 28%

1723 2 9 7 7%

1802 3 8 8 8

1866 5 16 5 13% 15%

Høyavlingen 1723 oppgitt til 17 lass, 1866 til 160 skpd.

Husdyr og utsæd (i tn.) av alle slag 1866

Hester Kuer Ungdyr Sauer Hvete Rug Bygg Havre Poteter

S . Elle 3 10 2 5 ^ 3 4 ^ 8 10

N. Elle 1 3 1 0 % 0 y2 3 4

 

Eiere.

Størsteparten av Elle er gammelt bondegods. Brukeren Jon eide

1 skpd s. med bygsel i 1611, og dette godset gikk i arv til hans nærmeste

etterfølgere.

Den eldste eiendomsparten vi hører om, er imidlertid 10 ørtugsbol

som ble gitt til Nonneseter kloster i Oslo i «kong Haagens 13. regjeringsår

», d.v.s. 1311—12 eller 1367—68. Hvem giveren var, fortelles ikke.

Erkebiskop Eystein nevner denne parten som Nonneseter-gods i 1396,

og 1648 møter vi den igjen som 1 fj. salt tillagt kanslerembetet. 1661

er denne parten lagt til Verne kloster, som var forleningsgods, og 1726

får brukeren Rasmus Jakobsen kongelig skjøte også på disse 5 lp. s.

14 Matrikkel gården Elle

 

Brukere.

Erkebiskop Eystein forteller at Margrete på Elle ga 2 øyresbol i

Kringerud til Ås prestebol. Hun brukte altså gården en gang før 1400.

En Torger Elle måtte i 1557 svare 5 daler i bot foidi hans sønn «gjorde

nidingswerch». Sannsynligvis var dette en bruker av Elle i Frogn. —

Deretter har vi sammenhengende brukerrekke. Frosten satt med gården

på slutten av 1500-tallet. Han var lagrettemann 1601. Thore brukte

1608, Jon, som kanskje var hans sønn, hadde deretter gården antagelig

til 1618. Han eide selv hele Elle unntatt den ene fjerding som var kirkegods.

Dessuten hadde han 12% lp. salt i Solberg, 10 lp. tunge i Nes i

Vestby, 1 skp. 1 fj. salt i Pytt og 10 lp. tunge i Eid i Høland. Ved

hans død ble dette godset delt mellom arvingene, og noe av det tilfalt

sønnen Gunder Jensen, som satt på Elle 1612—35, de første årene som

Jons medbruker. Også han eide alt bondegodset i gården foruten det

nevnte gods i Solberg og Nes. Sin eiendom i Nes økte han forresten

til 1 skp. og ervervet også 1 fj. salt i Ramton i Røyken. I 1619 var

Gunder med i den deputasjon av bønder som møtte på herredagen i

Skien for å få omstøtt en dom avsagt av lagmannen i Oslo, Peder

Jørgensen, som fratok Follo-bøndene deres gamle sagrettigheter i Solbergelva

og Gloslibekken. Gjennom hele sin brukertid betalte Gunder

skatt av tømmer og annen last som han skar av saga i Solbergelva.

I 1629 ble saga revet vekk av flommen, som var uvanlig kraftig det året,

men straks bygd opp igjen. Amund Nord-Solberg var trolig også en

sønn av Jon eller muligens Thore Elle. Halvor Nilsen f. 1599, sønn av

Nils Huseby, overtok gården etter Gunder i 1635. Han var ikke gift.

I 1648 eide han hele bondeparten, 1 skp. En kort tid eide han også

4 lp.t. i Kalføss i Vestby. Men 1654 er hans eiendom i Elle redusert

til 12% lp-> og broren Helge Nilsen Roksrud var blitt eier av 7% lp.

Halvor fikk dog en halv fjerding tilbake, slik at han fra 1655 eide 15 lp.

i gården. Han hadde det ellers romslig i økonomisk henseende, og ved

flere høve lånte han ut penger. Disse var ikke alltid like lette å få tilbake,

og i 1666 måtte han gå til rettslig tiltale av syv debitorer. Det er

mulig at Elle ved denne tid var ryttergård, for Halvor klaget i 1664

over at han hadde hatt en rytter i kvarter i et år, og ba om at denne

nå måtte flyttes over til Jens Solberg. Han var lagrettemann i 1668.

Dette var siste året han brukte, og da med Rasmus Matsen 1612-ca.

1685 som medbruker. Rasmus kom til Elle fra Kroksrud (se ham der).

 

Matrikkelgården Elle 15

Han var g.m. Kirsten d. ca. 1687, datter av Amund Nord-Solberg.

Barn: Anon 1650—1741, kom til Nord-Solberg, Jakob (se nedenfor),

Kirsten, g.m. Anders Revaug. Med sin hustru fikk han endel jordegods,

bl.a. noe av Nord-Solberg, som han ved sin død eide i sin helhet. T

Elle hadde han 17% lp. Ihvertfall noe av dette hadde han kjøpt, bl.a.

fikk han skjøte på 3% lp. med bygsel av Helge Roksrud i 1682. De

siste iy2 lp. av gårdens skyld kjøpte kjøpmann Søren Lauritzen Solgård

i Hølen i 1681 av Jørgen Otto Brockenhus. Ennå i 1685 eide

Søren bare disse V/2 lp., men i 1692 hadde han fått hånd om 9 lp. i

Elle, mens Amund Rasmussen Solberg eide 6x/2 lp. og hans søster Kirsten

Revaug 4% lp- Rasmus Elle var lagrettemann flere ganger i tiden

1668—82. Jakob Rasmussen 1651—ca. 1720 overtok Elle etter farens

død. Hans hustrus navn kjennes ikke. Barn: Rasmus (se nedenfor),

Kirsten g.m. Jon Enersen Solberg øvre, dessuten en datter som var g.m.

Rasmus Rasmussen. I 1688 ble Jakob stevnet fordi han hadde «traadt

til Gaardens fulde Brug», både med hustru og tjenestefolk samt kreaturer

«til dessen Fornødenhed» uten å ha søkt eller fått bygselseddel på

kongens 5 lp. Selv eide han etter morens død i 1688 6y2 lp. Han ble

dømt til å ha forbrudt all avling av gården fra den tid han tok den i

bruk, beregnet til 10 rd., «takseret effter 3 Aars Forløb». Det var imidlertid

ikke så lett å få Jakob til å betale. Etter ny innkalling møtte han

omsider i retten, men han ville ikke svare «noget eigentlig» på ankemålene,

og retten fant at «mand iche Noget kunde rette sig efter hans

Snack». Tilslutt gikk han simpelthen sin vei. Det er uvisst hvordan den

endelige domsavgjørelse ble, men 1692 eier Jakob selv intet i gården.

Hans part er overtatt av Søren Solgård, som altså nå eide 9 lp., som han

ennå hadde 1696. Jakob ble dog sittende på Elle til ca. 1720. 1701

ble han sammen med noen andre bønder «som besidder nogle ringe og

elendige Gaarder», innkalt for skyssforsømmelse. 1711 hadde han sin

svigersønn Rasmus Rasmussen som medbruker. Denne var blitt eier av

alt bondegodset i Elle, men solgte etterhvert til svogeren Rasmus Jakobsen,

som i 1726 også fikk skjøte på kronens part på 5 lp. for 35 rd.

Dermed var han eier av hele gården. Som bruker hadde han overtatt

1720, men ennå tre år senere var svogeren hans medbruker. Rasmus

Jakobsen ca. 1700—1778 var g.m. Marie Thorersdtr. Holt ca. 1708—

1759 og hadde barna Jakob (se nedenfor), Simen 1734—93, kom til

Skjellerud og Tomter, Ambjørg f. ca. 1740?, d. før 1793, g.m. Lars Rasmussen

Nordre Solberg, Thorer 1744—1808, kom til Øvre Solberg,

 

16 Matrikkelgården Elle Søndre Elle

David 1743—1809, kom til S. Sogsti. Rasmus Elle satt godt i det. Ved

skiftet etter Marie Thorersdtr. i 1759 var det sølv for 67 rd., deriblant

en «udpocklet Kande med een Specie Dahler i Laaget» som veide 58

lodd og ble verdsatt til 28 rd. Hver av barna fikk 46 rd. i hjemmegifte.

Foruten Elle eide han Skjellerud, som han hadde kjøpt i 1720, og halve

Rød i Ås siden 1727. Elle ble taksert til 550, Skjellerud til 300 og

halvparten i Rød til 200 rd. Bruttoformuen var 1998, nettoformuen vel

1720 rd.

Velstanden fortsatte med sønnen Jakob Rasmussen 1728—1801. Han

overtok visstnok gården i 1760. På sine eldre dager (1789) giftet han

seg med Anne Marie Henriksdtr. fra Vestre Kolstad f. 1767, d. etter 1853.

Barn: Rasmus 1790—1868? (se Nordre Elle), Marie, g.m. Johannes

Haagensen Østre Haver, Hans 1798—1870, kom til Kinn og senere til

Søndre Kykkelsrud. Ved sitt giftermål fikk Jakob V. Kolstad, men denne

gården solgte han allerede 1790. Bruttoformuen etter ham var 4125 rd.,

og boet hadde ingen gjeld. — Anne Marie Elle giftet seg igjen allerede

1802 med Ole Olsen Strand fra Vestby d. etter 1853. Dette førte til

deling av gården, idet Ole i 1812 ga stesønnen Rasmus Jakobsen skjøte

på 8 lp.s. for 2800 rd. Det var Elle-Enga, som nå ble skilt ut som bnr.

2 og kalt Nordre Elle. Samtidig fikk Ole odelsskjøte fra vergen for de

to umyndige stebarna på 16 lp. s. i Elle. I 1811 lovte han å bidra til

det nye norske universitetet med 1 tn. 2 skjp. havre i året. Barna var

Anders (se nedenfor), tvillingene Jakobine og Oline f. 1802, Helene f.

1807.

 

SØNDRE ELLE

Bnr. 1.

Ole Olsen kjøpte i 1823 til Pålsbråten (22 mål) fra Johannes Thoresen

Leium og eide også Odalen, som han hadde kjøpt i 1825, men denne

gården solgte han til Rasmus Jakobsen Elle i 1847. I 1853 overlot han

S. Elle til sønnen Anders Olsen f. 1804, d. før 1867 for 3200 spd. Kan

var g.m. Anne Marie Larsdtr. Skjellfoss fra Hobøl f. 1823, d. etter 1886.

Deres eneste datter Anne Kristine 1856—85 ble g. m. Johannes Abrahamsen

fra S. Solberg 1849—1925. Han fikk skjøte på S. Elle og Pålsbråten

av sin svigermor i 1885 mot føderåd. Barn: Nora Marie f. 1878,

g.m. Johan Hoel i Vestby, Ole Aksel f. 1880. Allerede 1867 hadde Anne

Marie Larsdtr. sluttet kontrakt med A. G. Samuelsen om anlegg av isdam

på Elle, og 1898 skrev Johannes Elle en 20 års kontrakt med enkefru

Betty Samuelsen om anlegg av demning for isdammer og strandplass

for 3 ishus ved Elleskjæret samt lasteplass med festerett i bukta. —

Johannes Elle ble g. 2. gang m. Maren Alethe, f. Berntzen 1866—1917.

Barn: Nanna f  16.11.1888, g.l.m. Ingmar Evensen, g.2.m. Johan Hoel, Vestby, Bernt f  09.03.1890, g.m. Ragnhild, Torleif f 20.05.1893, g.m.  , Signe f 07.09.1895, g.m. Alf Finstad Kjos, Drøbak,  Ragnvald f 16.04.1897, g.m. Helene Tuft Fagerås, Otto f 16.04.1897, g.m. , Jenny Bolette f 30.01.1899, g.m. Oskar Jonassen, Sandefjord, Just f 25.03.1900, g.m. Rakel, Moss, Märtha Julie f 1905, g.m. Hans Johnsen Rivrud, Notodden (Rjukan),

 

I 1917 ga Johannes Elle skjøte til ing. Frithjof Jebsen, som også

kjøpte Nordre Elle i 1919. Jebsen solgte S. Elle i 1921 til gårdbruker

Anton Vennemoe, som også hadde Ullerud. Allerede året etter solgte

imidlertid denne Elle til landbrukskandidat Gunnar Ramstad, men kjøpte

gården tilbake året etter og solgte den så 1924 til skipskaptein John

Mathiassen 1867—1926, g.m. Ingeborg Reiersen 1865—1946, begge fra

Grimstad. Barn: Gunhild Marie f. 1894, g.m. Arne Høiland fra Jørstad

på Lista, Randi f. 1902, lege og g.m. lege Olav Boge.

 

18 Søndre Elle Nordre Elle

Arne Høiland f. 1888 overtok gården ved svigerfarens død og drev

den inntil 1957. Fra da bortforpaktet. Høiland var disponent i a/s Norsk

Frø i Oslo og drev på Elle fra 1930 til 1952 prøvefelt med såfrø og

blomster, samt frøavl, især sukkererter og georginer. Forøvrig vanlig

gårdsdrift med hovedvekt på rotfrukter og melkeproduksjon (vanligvis ca.

15 melkekuer). Han har plantet ca. 100 mål skog, vesentlig i de gamle

beitene i den østlige del av eiendommen.

 

Søndre Elle har i 1962 ca. 130 mål innmark, hvorav omlag 80 med

korn, 40 med poteter og 10 med eng. Skogen er på ca. 200 mål produktiv

og ca. 100 mål uproduktiv.

Bebyggelsen danner et avlangt firkantet tun, åpent i sør og nord, med

uthusene nordligst. Hovedbygningen fra ca. 1880 er påbygd og modernisert

av nåværende eier, som i 1956 også utvidet forpakterboligen til mer

enn det dobbelte. Uthuset er gammelt, men delvis restaurert i 1918. I den

eldste delen er brukt trenagler. Stabburet minst 100 år. Øvrige bygninger:

Lagerhus fra 1951—52, maskinhus 1949, et eldre grisehus, vedskjul samt

en gammel smie, som nå står for fall.

 

 

 

 

 

 

 

 

www.elleslekt.com